Den perfekte antihelt

Om man spør en person hva hun eller han forbinder med ordet "politimann", vil hun/han, som de fleste andre, mest sannsynlig ha en del tanker og meninger om hvordan en politimann er. Ord som pålitelig, strukturert, pliktoppfyllende og lovlydig vil kunne dukke opp, ettersom dette naturlig nok er egenskaper de fleste forbinder med en lovens mann. Førstebetjent ved Oslo politidistrikt Harry Hole oppfyller strengt tatt ingen av disse forventningene. Den asosiale, alkoholiserte politimannen er en ensom ulv som stadig får nye alkoholsprekker, møter opp forfyllet på jobb, dropper å komme på jobb i det hele tatt uten å gi beskjed, og sliter med seg selv og livet han lever. Han har i hovedsak ingen sosial omgang med andre mennesker, og tilbringer mesteparten av sin tid alene, enten fullstendig ruset på alkohol, eller fullstendig ruset på jobben sin. For en det en ting Harry Hole kan, så er det jobben sin. Til tross for alle de gangene ledelsen i politiet har diskutert om han omsider har tråkket over streken, om det nå endelig er på tide at Oslopolitiets mest problematiske politimann endelig får sparken, så blir det aldri til at det går så langt. For selv om han gjør ting på sin egen måte, selv om han ikke møter opp på jobb, selv om han driver med sin egen etterforskning på siden av den egentlige etterforskningen, selv om han til og med i mange tilfeller bryter loven om nødvendig for å komme til bunns i sakene han etterforsker, så er han også Oslo Politidistrikts desidert beste etterforsker. Dermed er Harry Hole den perfekte antihelt.

Forfatteren Jo Nesbø har til nå skrevet åtte bøker om den fiktive figuren Harry Hole. Flere av bøkene har vunnet priser som Rivertonprisen, Glassnøkkelen og Bokhandlerprisen, i tillegg til å sanke inn utallige 5'ere og 6'ere. Og det er kanskje nettopp den litt sære og uhåndgripelige hovedpersonen som leserne forelsker seg i, og som gjør at når man først har lest en Harry Hole-bok, så blir man fullstendig hekta. Selv begynte jeg sent i august å lese bok nummer en, og har siden det lest alle bøkene i strekk frem til siste bok, som jeg nå er halvferdig med. Og jeg klarer nesten ikke å legge bøkene fra meg. De direkte beskrivelsene kombinert med den indirekte fortellermåten, det gode og særpregede språket, de innviklede mysteriene og det artige persongalleriet gjør at disse bøkene havner på topp 5-lista mi over de beste bøkene jeg noen gang har lest. Jeg er rett og slett bergtatt.

Det må vel nesten bare sies at bøkene blir bedre og bedre. For hver bok jeg leser, blir jeg bare mer og mer hekta, og det går ikke en dag uten at jeg leser i alle fall et titalls sider. Og selv om Nesbø har lagt det opp slik at man kan begynne på hvilken bok man vil uten å ha måttet lest alle de tidligere bøkene for å forstå handlingen, så er det en sammenheng mellom alle bøkene likevel, som gir hele serien en slags flyt. Det hele henger bare så bra sammen. Dette kan ikke sies å være annet enn utrolig bra og fengslende forfatterskap fra en av Norges desidert beste forfattere.

Bilder:

- http://www.dagsavisen.no/kultur/boker/article322023.ece

-http://chriistine.com/